ungtrillingmor

I dag leste jeg en artikel som virkelig traff meg ! Den handler om depresjon hos flerlingsmødre og at man trenger å være mer enn en person hjemme! var skrivd om tvillingmødre men tenker at statistikken er nok ikke mindre for trillingmødre.

Det var også skrivd om hvordan 2-3-4 barn krever mer enn ett og at det krever at man er mer enn en person hjemme.. Akkurat dette har irritert meg skikkelig, jeg skal ikke klage for vi bor i en kommune som hjelper oss, men tenk at alt kommer ann på kommunen du bor i! Er ikke det ganske så urettferdig??? Og når talla for depresjoner er så høye, så står jeg enda mer fast på at det burde hvert en ordning at pappa'n kan være lenger hjemme sammen med mor og barn.

Sånn som vi har nå så valgte vi 100% lønn, Inge har tatt pappapermen sin fra vi kom hjem og til slutten av februar(10uker) vi får også 10 uker ekstra i trillinguker som jeg tar, så jeg har permisjon frem til 30/10-2015! Jeg kunne aldri tenkt meg at inge skulle gått ut i jobb når vi kom hjem og at noen "ukjente" skulle kommet inn å hvert her med meg og barna, før vi omtrent hadde rekt å bli kjent med barna selv. Det værste er at det faktisk sitter flerlingforeldre der ute som ikke får hjelp av kommunen eller har familie i nærheten, og man kommer til ett punkt hvor pappa'n må ut i jobb. Kan dt være forsvarlig ?.Koster vel staten mer å betale behandling for depresjon enn å ansette en som avlaster litt noen timer. For andre er nok denne situasjonen vanskelig å sette seg inn i, jeg kjenner jeg blir frustrert,irritert og fortvila når jeg tenker over hvor forskjellig disse familiene blir behandlet! Takk gud for at vi bor i Rollag kommune <3

Så håper jeg virkelig staten skjønner alvoret i dette snart og kommer frem til en bedre løsning :) dette handler jo ikke om at disse mødrene slepper billig unna og trenger hjelp fordi de er late. Men at man alltid mangler en arm,ett fang, alltid en eller flere av barna som

må vente med å få mat fordi man klarer ikke alle likt,mat som må lages,klesvask,kos,trøst,lista er lang og man sitter nesten hele tiden med følelsen av å ikke strekke til!! Og litt hjelp da kan gjøre mye! Dagens frustrasjon!

Artikkelen kan du lese her :)